Tildelingsbrev

Tildelingsbrev til Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit)

• Tildelingsbrev 2021 (pdf)

På bakgrunn av Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2021 sender Kunnskapsdepartementet med dette tildelingsbrev til Unit. Tildelingsbrevet er Kunnskapsdepartementets årlige styringsdokument. Eventuelle endringer eller ytterligere tildelinger blir formidlet gjennom supplerende tildelingsbrev i løpet av 2021.

Tildelingsbrevet skal publiseres på direktoratets nettsider så snart det er mottatt, jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten, pkt. 2.3.2.

Tildelingsbrevet for 2021 består av følgende deler:

1. Regjeringens prioriteringer og forventninger
2. Mål for 2021
3. Tildeling
4. Andre forutsetninger og krav
5. Rapportering og resultatoppfølging

1 Regjeringens prioriteringer og forventninger

Regjeringen har store ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon. Kunnskap er nøkkelen til å gi hver enkelt mulighet til å skape seg et godt liv, og til å møte utfordringene samfunnet vårt står overfor i årene som kommer. Utdanningssystemet må i større grad åpnes opp for livslang læring, slik at den enkelte får utvikle sin kompetanse.

Kunnskapsdepartementet har fastsatt følgende visjon:

"Kunnskap og kompetanse for et bærekraftig Norge"

Visjonen danner grunnlaget for tre overordnede mål for kunnskapssektoren:

• Alle deltar i arbeids- og samfunnsliv.
• Alle har den kompetansen som de selv og samfunnet trenger.
• Samfunnet har tilgang til oppdatert kunnskap av høy kvalitet.

Målene ligger til grunn for kunnskapspolitikken. Virksomhetene spiller en viktig rolle for å realisere visjonen og nå målene. Det fordrer godt samspill mellom virksomhetene og at alle bidrar til hverandres måloppnåelse. Unit må derfor gjøre seg kjent med det samlede målbildet med visjon, overordnede mål og mål for politikkområdene slik de er presentert i hovedinnledningen i Prop. 1 S (2020–2021).

Bærekraftsmålene er en universell arbeidsplan for å sikre verdens sosiale, økonomiske og miljømessige bærekraft. Bærekraft handler om at vi som lever i dag må jobbe for å dekke behovene til dagens befolkning uten å redusere muligheten for fremtidige generasjoner til å få dekket sine behov. Kunnskap er helt avgjørende for å lykkes med dette.

Regjeringen har høye ambisjoner for norsk forskning og høyere utdanning. Gjennom å satse på kunnskap skal vi ruste oss for fremtiden, skape nye, grønne og lønnsomme arbeidsplasser og en bedre og mer effektiv offentlig sektor. Derfor er god tilgang til utdanning sentralt. Høy kvalitet i utdanning og forskning er viktig for et velfungerende arbeidsliv, et konkurransedyktig næringsliv og for et bærekraftig velferdssamfunn. Norge skal ha verdensledende fagmiljøer som er med på å frembringe kunnskap som kan gi menneskene et bedre og rikere liv.

Langtidsplanen for høyere utdanning og forskning gir retning for den nasjonale politikken innenfor høyere utdanning og forskning. Langsiktighet i de nasjonale prioriteringene bidrar til bedre koordinering og økt forutsigbarhet for forsknings- og utdanningsmiljøene. De overordnede målene i langtidsplanen er styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, møte store samfunnsutfordringer og utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet. Satsingen legger til rette for den omstillingen som samfunnet og næringslivet må gjennom.

Det er viktig å sørge for samsvar mellom nasjonale prioriteringer og internasjonale satsinger. Internasjonalisering er en forutsetning for kvalitet i norsk forskning og høyere utdanning. Styrket deltakelse i EUs programmer for utdannings-, forsknings- og innovasjonssamarbeid, og samarbeid med strategisk viktige land utenfor Europa, jf. Panorama-strategien, er sentrale. Regjeringen vil før sommeren 2021 legge frem en strategi for norsk deltakelse i det europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet i perioden 2021 til 2027 og en strategi for norsk deltakelse i det europeiske utdannings-, opplærings-, ungdoms- og idrettssamarbeidet.

Utdanningsløftet 2020 er en storstilt satsing på kompetansetiltak og større kapasitet på alle nivåer i utdanningssystemet og er dermed også et viktig tiltak for å følge opp Kompetanse-reformen – Lære hele livet. Covid-19-pandemien har skapt en økonomisk krise og forsterket behovet for økt kapasitet og omstilling. Fagskolene, høyskolene, universitetene og de andre virksomhetene innenfor Kunnskapsdepartementets sektor er sentrale for at vi skal lykkes.

Høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning av høy kvalitet må være tilgjengelig for kandidater som nylig har fullført videregående opplæring. Kompetansereformen slår fast at universiteter, høyskoler og fagskoler i enda større grad enn tidligere må åpnes for livslang læring og gi nye grupper mulighet til å supplere og oppgradere kompetansen gjennom livet. Det er også et mål for regjeringen å gjøre høyere utdanning tilgjengelig for mennesker som på grunn av bosted, livs- og arbeidssituasjon ikke har mulighet til å studere fulltid ved en campus, blant annet gjennom digitale tilbud. Det er også et mål for regjeringen å gjøre høyere utdanning tilgjengelig for mennesker som på grunn av bosted, livs- og arbeidssituasjon ikke har mulighet til å studere fulltid ved en campus. For å få til det må studietilbudene være desentraliserte og fleksible for eksempel gjennom digitale tilbud.

Regjeringen er opptatt av at utdanningsinstitusjonene utvikler disse tilbudene i nært samarbeid med lokalt arbeidsliv, slik at hele landet får tilgang til relevant høyere utdanning.

Digitalisering muliggjør dyptgående endringer i lærings-, undervisnings- og forsknings-prosesser som kan bidra til å nå målene for utdanning og forskning på en bedre og mer effektiv måte. Regjeringen forventer at universitetene, høyskolene og virksomhetene utnytter digitaliseringens muligheter til å øke kvaliteten på undervisning og forskning. I den forbindelse må institusjonene bl.a. vurdere hvordan erfaringene fra den digitale omleggingen under Covid-19-pandemien kan utnyttes til videreutvikling av undervisningsmetoder, undervisningskompetanse og eksamensformer.

Regjeringen tar sikte på å legge frem stortingsmeldinger om arbeidsrelevans i høyere utdanning og om styringspolitikk for statlige universiteter og høyskoler samt en lovproposisjon om universitets- og høyskoleloven og en lovproposisjon om fagskoleloven våren 2021.

For budsjettprioriteringer for 2021 vises det til Prop. 1 S (2020–2021): kap. 4 om programkategori 07.60 Høyere utdanning og forskning, 07.40 Høyere yrkesfaglig utdanning og kap. 5 om oppfølging av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

1.1 Områder Unit skal rette oppmerksomhet mot 2021

Ny langtidsplan for høyere utdanning og forskning

Neste langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2023-2032) skal legges frem høsten 2022. Kunnskapsdepartementet legger opp til å ha en bred og involverende innspillsrunde i utarbeidelsen av langtidsplanen og ønsker tett dialog med Diku, NOKUT, Norges forskningsråd og Unit. Departementet forventer at Unit bidrar med innspill og råd i arbeidet med neste langtidsplan og vil komme tilbake til dette i egne bestillinger. Enkelte bestillinger vil kunne kreve samarbeid med andre institusjoner.

Utvikling av fagskolesektoren

Regjeringen vil at flere skal ta høyere yrkesfaglig utdanning, i kombinasjon med arbeid eller på heltid. Kunnskapsdepartementet skal våren 2021 legge frem en strategi for høyere yrkesfaglig utdanning.

Unit er viktig for å nå målene med høyere yrkesfaglig utdanning i kompetansereformen. Unit har ansvar for gjennomføring av samordnet opptak til høyere yrkesfaglig utdanning. Arbeidet med fagskolesektoren forutsetter tett samarbeid med fylkeskommunene, partene i arbeidslivet og andre direktorater som Kompetanse Norge, Diku og Unit.

Norge vil trenge flere dyktige fagfolk i tiden fremover. Det er behov for å gjøre høyere yrkesfaglig utdanning som fagskolene tilbyr, mer kjent. For å sikre dette er det nødvendig med et bedre system for å dele informasjon om utdanningstilbud med Utdanning.no.

Innføring av Plan S

Plan S trer i kraft i januar 2021 og gir støtte til forhandlingene med forlagene om publiser- og lesavtaler. Målet er å gå over til å betale bare for publisering og at overgangsperioden blir kortest mulig. Departementet forventer at Unit bistår institusjonene i alle tre sektorer med statistikk, analyse av økonomiske konsekvenser av overgang til åpen publisering og veiledning om nytt nasjonalt vitenarkiv og bidrar i arbeidet med å sikre at vilkårene i nye avtaler er åpne og ikke øker totalkostnadene (jf. regjeringens nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler).

Ny digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategien for universitets- og høyskolesektoren skal revideres og ny strategi lanseres fra 01.04.2021. Unit har fått i oppdrag å lage et strategiutkast i samarbeid med sektoren. En arbeidsgruppe med representanter fra sektoren skal levere et utkast til Kunnskapsdepartementet innen 15.01.2021. Departementet forventer at Unit tar en sentral rolle i implementeringen av den nye strategien i samarbeid med universitets- og høyskolesektoren.

Gjennomgang av opptaksregelverket

Regjeringen har varslet at det skal settes ned et offentlig utvalg som skal gjennomgå regelverket for opptak til høyere utdanning. Mandat for utvalget vil bli fastsatt i starten av 2021. Departementet forventer at Unit bidrar til utvalgets arbeid, blant annet gjennom å legge frem fakta, analyser og råd på områder der utvalget har behov for det.

2 Mål for 2021

3 Tildeling

3.1 Tildeling for 2021

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2021, vedtok Stortinget bevilgninger for Unit, jf. Innst. 12 S (2020-2021) og Prop. 1 S (2020-2021). Kunnskapsdepartementet tildeler med dette følgende midler til Unit:

Kap. 273 Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

Post	Betegnelse	Beløp i kr
50	Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning
	Herunder:
	- Utvikling av nasjonalt vitenarkiv	10 000 000
	- Felles nasjonal løsning for lagring og deling av digitale læringsressurser	5 300 000
	- Kunnskap om effekt av digital teknologi for utdanning	2 200 000
	- Støtteordningen for åpne norskspråklige tidsskrifter innenfor humaniora og samfunnsvitenskap	10 700 000
	- Oppfølging av helseforetakenes rapportering	800 000
	Sum over kap. 273, post 50	213 101 000

Det ligger til grunn en prisjustering på 3,2 pst. og et kutt som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen på 0,6 pst. fra 2020 til 2021. En reduksjon på 8 000 kroner går til å styrke statens innkjøpssenter.

Bevilgningen økes med 19,8 mill. kroner for å styrke Units fellestjenester til universitet og høyskoler og arbeidet med å følge opp digitaliseringsstrategien for universitets- og høyskolesektoren. I tillegg videreføres 5 mill. kroner som var foreslått som en engangstildeling for 2020. Midlene skal også dekke kostnader til Norge digitalt-samarbeidet.

Unit skal i 2021 arbeide med siste fase av utviklingen av et nasjonalt vitenarkiv for deponering av vitenskapelige publikasjoner og forskningsdata.

Videre skal Unit fullføre arbeidet med en felles nasjonal løsning for lagring og deling av digitale læringsressurser.

De tre direktoratene NOKUT, Diku og Unit skal sammen innhente mer kunnskap om effektene av digital teknologi for utdanning og legge til rette for at universitetene og høyskolene kan dele sine erfaringer og heve den utdanningsfaglige digitale kompetansen til de ansatte. Målet er å styrke arbeidet som universiteter og høyskoler gjør for at de som underviser, skal oppnå god utdanningsfaglig digital kompetanse og ferdigheter i variert anvendelse av digitale verktøy i undervisningen, jf. direktoratenes pågående arbeid med oppfølging av rapporten Forslag til tiltak for å få til løft i pedagogisk bruk av digitale verktøy i utdanningen (30. september 2019). Unit tildeles 2,2 mill. kroner til tiltaket i 2021. Tiltaket er toårig, og departementet tar sikte på tilsvarende tildeling i 2022.

Det er flyttet 5,2 mill. kroner til posten fra kap. 285, post 52 for å samle alle midlene til støtteordningen for åpne norskspråklige tidsskrifter innenfor humaniora og samfunns-vitenskap på én post. Departementet øker også tildelingen til dette formålet med 1 mill. kroner, til et samlet beløp på 10,7 mill. kroner.

Det er flyttet 0,8 mill. kroner til posten fra Helse- og omsorgsdepartementets kap. 732, post 78, for at Unit blant annet skal kvalitetssikre og følge opp helseforetakenes rapportering på kliniske behandlingsstudier. Det vises til oppdrag til Statens legemiddelverk fra Helse- og omsorgsdepartementet om å legge til rette for at data om legemiddelutprøvinger kan overføres fra ny portal for slike studier i Legemiddelverket til Unit fra og med 2021. Dataene inngår i datagrunnlaget for nasjonalt finansieringssystem for forskning i helseforetakene.

Vi viser til tidligere dialog om spørsmålet om ansvaret for det nasjonale publiseringsutvalget, og brevet fra Unit om dette datert 17. august 2020. Kunnskapsdepartementet gjør følgende endringer i organiseringen av arbeidet i Publiseringsutvalget:

• Kunnskapsdepartementet fastsetter mandat for utvalget, etter forslag fra Unit
• Unit har ansvaret for oppnevning av medlemmer, og utvalget rapporterer til Unit.
• Universitets- og høyskolerådet (UHR) får tilskudd fra departementet for å tjene som sekretariat. UHR skal også bistå Unit i deres oppgaver knyttet til utvalget.

Departementet ber Unit sende et forslag til mandat for utvalget i tråd med denne organiseringen innen 1. februar 2021.

Tildelingen på kap. 273, post 50 skal også dekke driftstilskudd til Uninett AS. Basert på dialog med og rapportering fra Uninett vil Unit fastsette størrelsen på driftstilskuddet for 2021. Hovedformålet med tilskuddet er drift av forskningsnettet, jf. Meld. St. 27 (2013-2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap. Deler av tilskuddet til Uninett kan brukes til utviklingsprosjekter utover forskningsnettet, som da skal være forankret i den nasjonale porteføljestyringen og handlingsplanen for realisering av digitaliseringsstrategien for universitets- og høyskolesektoren.

Kap. 275 Tiltak for høyere utdanning og forskning

Post	Betegnelse	Beløp i kr
21	Spesielle driftsutgifter
	- Program for informasjonssikkerhet 2019-2022	17 500 000
	Sum over kap. 275, post 21	17 500 000

Kap. 241 Felles tiltak for fagskoler

Post	Betegnelse	Beløp i kr
21	Spesielle driftsutgifter
	- Samordnet opptak	6 000 000
	- Nasjonal klagenemd høyere yrkesfaglig utdanning	1 300 000
	Sum over kap. 241, post 21	7 300 000

Unit skal gjennomføre og drifte det samordnede opptaket for høyere yrkesfaglig utdanning og videreutvikle det samordnede opptakssystemet. Unit skal føre videre arbeidet i Nasjonal klagenemnd for høyere yrkesfaglig utdanning.

Kap. 201 Analyse og kunnskapsgrunnlag

Post	Betegnelse	Beløp i kr
21	Spesielle driftsutgifter
	- Deling av data om utdanning, forskning og integrering	10 000 000
	Sum over kap. 201, post 21	10 000 000

Unit har gjort en konseptutredning for framtidig deling av data om utdanning, forskning og integrering. Målet er en infrastruktur for data som gir rask, rimelig og sikker tilgang, og der data kan kobles på tvers av kilder, innenfor og på tvers av virksomheter og sektorer. I 2021 skal Unit konkretisere det tilrådde konseptet.

4 Andre forutsetninger og krav

4.1 Fellesføring fra regjeringen

4.1.1 Regjeringens inkluderingsdugnad

Unit skal arbeide for å utvikle rutiner og arbeidsformer for å nå målene for regjeringens inkluderingsdugnad. Unit skal i årsrapporten gjøre rede for hvordan rekrutteringsarbeidet har vært innrettet for å nå målet om 5 pst., vurdere eget arbeid opp mot målene og omtale utfordringer og vellykkede tiltak. Dersom Unit har hatt nyansettelser i faste eller midlertidige stillinger i 2021, skal antallet nyansatte med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en, samt antall nyansettelser i faste og midlertidige stillinger totalt, rapporteres i årsrapporten. Unit skal rapportere i tråd med veiledningen (https://arbeidsgiver.difi.no/strategisk-hr-og-ledelse/inkluderingsdugnaden/rapportering-pa-inkluderingsdugnaden-i-arsrapporten).

4.1.2 FNs bærekraftsmål

Regjeringen skal våren 2021 legge frem en stortingsmelding og en nasjonal handlingsplan for hvordan Norge skal nå bærekraftsmålene innen 2030. Handlingsplanen vil legge opp til en forsterket innsats fra alle aktører i samfunnet frem mot 2030. Unit skal i årsrapporten for 2021 synliggjøre hvordan deres virksomhet bidrar til å innfri bærekraftsmålene. Rapporteringen skal også gi en overordnet beskrivelse av hvordan institusjonen arbeider med å redusere egne klima- og miljøavtrykk.

4.1.3 Vekst i antall ansatte

Veksten i antall ansatte i statsforvaltningen skal være lavere enn den generelle sysselsettingsveksten, og antall ansatte i sentralforvaltningen skal være lavere i 2021 enn i 2017, jf. Granavolden-plattformen. Unit skal fortsette arbeidet med effektivisering og skal ikke øke antall ansatte justert for omorganiseringer. Det kan gjøres unntak for særskilt begrunnede økninger, for eksempel ifb. covid-19-pandemien. Ev. unntak skal som hovedregel ikke være varige.

4.2 Andre krav

4.2.1 Samfunnssikkerhet og beredskap (SOB) og sikkerhet etter sikkerhetsloven

Unit skal jobbe systematisk med sikkerhet og beredskap, herunder både samfunnssikkerhet og sikkerhet etter sikkerhetsloven. Styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i Kunnskapsdepartementets sektor skal ligge til grunn for arbeidet med samfunnssikkerhet. Informasjonssikkerhet skal være en integrert del av arbeidet. Alle KDs underliggende virksomheter er underlagt sikkerhetsloven, jf. § 1-2 i loven, og skal derfor ha et styringssystem for sikkerhet, jf. § 3 i forskriften til loven. Styringssystemet skal være tilpasset risiko, egenart og de verdier som må beskyttes. For flere detaljer, se NSMs Veileder for sikkerhetsstyring og Grunnprinsipper for sikkerhetsstyring.

Policy for informasjonssikkerhet og personvern i høyere utdanning og forskning (fastsatt av Kunnskapsdepartementet i rundskriv F-04-20 1. oktober 2020) skal ligge til grunn for Units sitt digitaliseringsarbeid1. Unit har ansvaret for å følge opp etterlevelsen av policyen i sektoren. For virksomheter som ikke har skjermingsverdig informasjon, jf. sikkerhetsloven § 5-1, vil overholdelse av kravene i punkt 1-5 og 10-12 i policyen tilfredsstille kravet om sikkerhetsstyring på dette området.

Unit skal ha oversikt over sine informasjonsverdier og -systemer. Det skal etableres en plan for håndtering av alvorlige informasjonssikkerhetsbrudd og personvernhendelser basert på vurdering av risiko for at slike hendelser kan skje. Planen skal inkludere tiltak for videreføring av kritiske oppgaver mens arbeidet med gjenoppretting av normal driftstilstand pågår.

Unit skal i årsrapporten for 2021 rapportere om følgende:

1. Når reviderte Unit sist sin ROS-analyse? Hvilke områder er identifisert som de med høyest risiko for virksomheten?
2. Når reviderte Unit sist sitt krise- og beredskapsplanverk? Beskriv kort hva planverket omfatter.
3. Når gjennomførte Unit sist kriseøvelse? Beskriv kort de viktigste læringspunktene fra evalueringen av øvelsen.

4.2.2. Håndtering av Covid-19-pandemien

Unit skal evaluere egen håndtering av covid-19-pandemien og påse at læringspunkter fra evalueringen følges opp. DSBs mal for evaluering av covid-19 kan gi inspirasjon til arbeidet. Evalueringen skal være tilpasset virksomhetens egenart. Unit skal i årsrapporten for 2021 orientere kort om hvordan evalueringen ble gjennomført og de viktigste læringspunktene.

4.2.3 Gjenbruk og viderebruk av data

Som oppfølging av konseptvalgutredningen om deling av data i kunnskapssektoren, har Unit fått i oppdrag fra KD å gjennomføre et forprosjekt om infrastruktur for deling av data. En viktig forutsetning for å lykkes med bedre deling av data, er at alle KDs virksomheter prioriterer arbeidet med å realisere «orden i eget hus», jf. kap. 1.2 i digitaliseringsrundskrivet. Unit skal koordinere arbeidet med «orden i eget hus» i kunnskapssektoren.

4.2.4 Likestilling og mangfold

Kunnskapsdepartementet forventer at virksomhetene arbeider aktivt for å fremme like karrieremuligheter for kvinner og menn i norsk akademia og tilrettelegge for et større etnisk mangfold.

Departementet minner om endringer i likestillings- og diskrimineringsloven som trådte i kraft 1. januar 2020. Endringene innebærer blant annet at arbeidsgivere i offentlige virksomheter skal gjennomføre lønnskartlegging fordelt etter kjønn annethvert år. Den første kartleggingen skal gjennomføres innen utgangen av 2021.

4.3 Kontroll med informasjonssikkerhet og personvern ved virksomhetene innenfor høyere utdanning og forskning

Unit har i samarbeid med departementet ansvar for styring av informasjonssikkerhet og personvern i høyere utdanning og forskning slik dette er beskrevet i Kunnskaps-departementets styringsmodell for informasjonssikkerhet og personvern. NOKUT fører kontroll med sikkerhets- og beredskapsarbeidet ved virksomhetene innenfor høyere utdanning og forskning. Dette inkluderer også informasjonssikkerhet og personvern. På dette området er NOKUTs kontroll et supplement til Unit og KDs sektorstyring.

NOKUT fører uavhengig kontroll med etterlevelse av gjeldende krav til informasjonssikkerhet og personvern og rapporterer til departementet. Departementet vil, i samråd med NOKUT og UNIT, informere nærmere om roller og ansvar på informasjonssikkerhets- og personvern-området i et eget brev til sektoren.

5 Rapportering og resultatoppfølging

5.1 Rapportering om resultater og planer

Departementet minner om at Unit innen 15. mars 2021 skal sende årsrapport for 2020 til postmottak@kd.dep.no, med kopi til Riksrevisjonen og Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Nærmere krav til denne årsrapporten fremgår av dokumentet Rapporteringskrav for årsrapport (2020-2021) som var vedlagt fjorårets tildelingsbrev.

Departementet gjør oppmerksom på at årsrapporten skal publiseres på virksomhetens nettside innen 1. mai 2022. Rapporteringskravene følger av vedlagte dokument Rapporteringskrav for årsrapport 2021. Dokumentet er også tilgjengelig i DBH. Årsrapporten skal gi et dekkende bilde av virksomhetens resultater og gi departementet grunnlag for å vurdere måloppnåelse og ressursbruk, jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten og DFØ Veiledningsnotat – Årsrapport for statlige virksomheter.

Unit skal rapportere data til DBH. Krav til datarapporteringen og fristene gjennom året finnes på DBHs nettsider.

Unit skal avlegge delårsregnskap og årsregnskap for 2020. Årsregnskapet og revisjonsberetningen skal publiseres på nettsidene sammen med årsrapporten jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten, pkt. 2.3.3. Departementet vil i egne brev angi hvilke frister og krav som vil gjelde for delårsregnskapene og årsregnskapet. Departementet viser til Finansdepartementets rundskriv R-10/2020 når det gjelder rapportering av regnskapsopplysninger til statsregnskapet for 2021.

5.2 Budsjettforslag for 2023

5.3 Styringsdialogen i 2021

Etatsstyringsmøtet skal være en strategisk dialog mellom departementet og Units ledelse om Units utvikling. Sentrale tema i møtet er resultater, ambisjoner, rammebetingelser, strategiske prioriteringer og utfordringer. Unit ivaretar også noen oppgaver for Helse- og omsorgsdepartementet. Disse følges også opp i halvårlige, formaliserte møter mellom Unit og Helse- og omsorgsdepartementet.

Departementet inviterer med dette Unit til etatsstyringsmøte i 2021. Etatsstyringsmøtet er berammet til 20. april 2021 kl 0930-1130. Møtet vil finne sted i Kunnskapsdepartementets lokaler i Kirkegata 18, Oslo. Vi ber om at deltakerliste sendes departementet senest to uker før møtedato.

Unit kan melde inn strategisk viktige saker for virksomheten til etatsstyringsmøtet samtidig med innsending av årsrapport for 2020 den 15. mars 2021. Til hver innmeldt sak skal det gis bakgrunnsinformasjon på inntil en halv side.

Departementet sender dagsorden i god tid før møtet. Unit får en skriftlig tilbakemelding fra departementet på bakgrunn av årsrapporten for 2020, tilstandsrapporten for universitets- og høyskolesektoren 2021, tilstandsrapporten for fagskolesektoren, resultatrapporteringen til DBH og dialogen i etatsstyringsmøtet.

 

Med hilsen

Knut Børve (e.f.), ekspedisjonssjef

Sidsel Aarnes Arbo, konst. avdelingsdirektør

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer

 

Vedlegg:

• Orientering om statsbudsjettet 2021 for universitet og høgskular etter vedtak i Stortinget 14. desember
• Styringsdialogen mellom Unit og Kunnskapsdepartementet
• Fullmakter
• Rapporteringskrav for årsrapport 2021
• Veiledning for fremstilling av budsjettforslag for 2023

 

Kopi:

• Helse- og omsorgsdepartementet
• Riksrevisjonen
• UNINETT AS

 

 

Tidligere tildelingsbrev

• Tildelingsbrev 2020
• Tildelingsbrev 2019
• Tildelingsbrev 2018