Rammeverk for kvalitetssikring av digitaliseringsprosjekter i høyere utdanning og forskning

Digitaliseringsstyret har vedtatt at prosjekter som skal ha støtte fra fellesmidlene skal styres med en dedikert styringsgruppe og en ekstern kvalitetssikring.
Digitalisering
Digitaliseringsstyret
Sist endret: 12.07.2022
Del: Share to LinkedIn Share to Facebook Share by mail Share to Twitter
Målet for kvalitetssikring og rammeverket for kvalitetssikring av prosjekter i sektorene er knyttet opp til behovet for koordinering og oppfølging av prosjekter slik at det etableres trygghet med hensyn til risiko, gevinstvurdering og framdrift i prosjektene, jfr. Digitaliseringsstyrets vedtak i møte 11. april 2019.
 
Rammeverket tar utgangspunkt i de 3 første beslutningspunktene i DIFIs prosjektveiviser:
 
BP1 – Tilsagn til prosjektmandat.

BP2 – Avdekke om valg av konsept er det rette.

BP3 – Avdekke om prosjektet vil være tilfredsstillende organisert og har rett kostnadsestimat og hensiktsmessig gevinstrealiseringsplan.

Kategorisering

Gruppe A
  • Prosjekter med utviklings- og gjennomføringskostnad på over 10 MNOK
  • Kvalitetssikring gjennomføres av ekstern arbeidsgruppe
  • For disse prosjektene legger kvalitetssikringen til grunn at prosjektet har gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse, jfr. utredningsinstruksen.
Gruppe B
  • Prosjekter med utviklings- og gjennomføringskostnad på mellom 2 og 10 MNOK
  • Kvalitetssikring gjennomføres av intern arbeidsgruppe i Unit
  • For prosjekter i denne kategorien legger kvalitetssikringen til grunn at det gjennomføres forenklede analyser i henhold til utredningsinstruksen.
Gruppe C
  • Prosjekter med utviklings- og gjennomføringskostnad på under 2 MNOK
  • Det legges til grunn en forenklet kvalitetssikring som gjennomføres av sekretariatet til digitaliseringsstyret
  • For prosjekter i denne kategorien legger kvalitetssikringen til grunn at det gjennomføres minimums analyser i henhold til utredningsinstruksen

Kvalitetssikringen skal gjøres uavhengig av prosjektorganisasjonen, og for A-prosjekter også uavhengig av Sikt og Digitaliseringsstyret. Dette erstatter ikke annen kvalitetssikring (f.eks. prosjektintern kvalitetssikring) i gjennomføringen av prosjektene.

Prosjekteier må i oppstartsfasen vurdere behovet for kvalitetssikring ut i fra prosjektets kompleksitet. Kompleksitet og forretningsmessig påvirkning legger grunnlaget for kompleksiteten i kvalitetssikringen:

  • Kompleksitet og forretningsmessig påvirkning drives av grad av ny teknologibruk og grenseflater mot andre prosjekter.
  • En god kvalitetssikringsprosess krever et godt og tett samarbeid mellom ekstern kvalitetssikrer og de som har utarbeidet underlaget.
  • Kvalitetssikringen skal gjøres uavhengig av prosjektorganisasjonen, og uavhengig av Sikt og Digitaliseringsstyret for A-prosjekter.

Nødvendig dokumentasjon

Alle nødvendige dokumenter for å belyse prosjektet skal være på plass når kvalitetssikring starter. Dette inkluderer alle beslutningsunderlag og analyser som er benyttet til å utforme dokumentasjonen.

BP1
  • Mandatet for konseptfasen
BP2
  • Mandatet
  • Prosjektforslag
  • Prosjektbegrunnelse (Business Case)
  • Faseplan for planlegging
  • Erfarings- og endringslogg
BP3
  • Prosjektforslag
  • Prosjektbegrunnelse (oppdatert)
  • Erfarings- og endringslogg
  • Styringsdokument
  • Gevinstrealiseringsplan
  • Faseplan for gjennomføring

I smidige utviklingsprosjekter vil det være nødvendig å detaljere ut utviklingsmetodikk, beslutningsmyndighet, strategi og prosess for test og akseptanse, samt arkitekturdokument.

Rammeverket kan leses her.

Del: Share to LinkedIn Share to Facebook Share by mail Share to Twitter