– Vi må forstå at spionasje skjer i forskning og utdanning

Den digitale beredskapen i kunnskapssektoren er skjerpet, og en av truslene er spionasje og skjult påvirkning. PST har også nylig vurdert at etterretningstrusselen fra Russland har økt. 

Cybersikkerhetssenteret for forskning og utdanning (eduCSC) hjelper kunnskapssektoren med å møte dagens og fremtidens trusler. Randi Utstrand, sikkerhetssrådgiver i Cybersikkerhetssenteret, sier at alle må være oppmerksomme:  

– Vi må forstå og akseptere det faktum at spionasje skjer i forskning og utdanning. Dette skjer overalt i samfunnet, og vår sektor er ekstra utsatt. 

Hva er spionasje?

Hensikten med spionasje er å skaffe innsikt i verdifull informasjon som kan svekke vår nasjonale sikkerhet og handlefrihet. Det er derimot vanskelig å gi en klar beskrivelse av hvordan spionasje skjer, eller hva du kan være oppmerksom på. 

– Det som er vanskelig med spionasje er å vite konkret hva de er ute etter, og hvilke tegn du skal se etter. Det er svært komplekst og foregår over lang tid, forteller Randi.

Spionasje i dag handler i mye større grad om å samle mange små biter av informasjon. Hver for seg er de ikke nødvendigvis spesielt verdifulle eller farlige.

– Du kan sammenligne det med puslespillbiter – én eller to brikker gir deg ikke så mye informasjon, men når du setter flere biter sammen får du et verdifullt bilde, sier Utstrand. 

Hva er verdien av informasjonen du sitter på?

Det er viktig å tenke på hvilken informasjon du har tilgang til, og hvordan den kan misbrukes av andre. 

– Ikke all verdifull informasjon er hemmeligstemplet. Det er derfor viktig å skille mellom sensitiv informasjon som bør skjermes, og informasjon som kan være åpent tilgjengelig.    

All informasjon har en verdi, og noen ganger kan denne verdien være noe annet enn vi tror. 

– Det du gjør representerer også en verdi. Informasjon som kommer fra dine arbeids- og studieaktiviteter kan ha en helt annen bruksverdi for andre enn det vi tenker å bruke den til. Det er lett å tro at ingen interesserer seg for det du holder på med, men plutselig er dette én av mange puslespillbrikker som kan brukes til å oppnå et mål, sier Randi. 

Derfor er det viktig å tenke litt annerledes rundt dette. Informasjon som tradisjonelt sett ikke har vært spesielt verdifull, kan nå være sentrale biter i et større bilde.

Spionasje er ikke en ny aktivitet, det som har endret seg er den enorme mengden med digitalisert informasjon. Dermed kan spionasje også foregå gjennom nettverksoperasjoner og trenger ikke å være i den fysiske verden. Det gjør at det er svært viktig at vi tenker over vår digitale adferd og sikrer oss gode rutiner.

Hva kan du gjøre?

– Det viktigste du gjør er å være bevisst og snakke om dette, både med kollegaer og medstudenter. Spør deg selv, hva kan dette bety for ditt forsknings- eller arbeidsområde? Og, kanskje enda viktigere, hva kan du gjøre for å beskytte informasjonen du sitter på?

For å oppdage spionasje kan magefølelsen din være en god indikator.

– Synes du noe er rart eller ikke stemmer? Da er det viktig at du faktisk har et bevisst forhold til hva du vil gjøre. Hvis du har noe du ønsker å drøfte, er det lurt å snakke med en du stoler på, eller kontakte sikkerhetsressursene ved studie- eller arbeidsstedet ditt. Det er også trygt å kontakte PST. De er avhengige av observasjoner fra befolkningen, slik at også de kan få de riktige bitene på plass i sitt puslespill, avslutter Randi.

Cybersikkerhetssenteret for forskning og utdanning har sammen med PST og sikresiden.no utarbeidet enkel informasjon om hvordan spionasje kan foregå i norsk forskning og utdanning, og hva du kan gjøre om du tenker at noe kanskje skurrer. Les mer om spionasje i kunnskapssektoren på Sikresiden